Sparer du til dine barn? Få mer ut av sparepengene

14 sep

Sparer du til dine barn? Få mer ut av sparepengene

Hele seks av ti foreldre oppgir at de sparer til sine barn. Det ene valget av spareform kan gi hele seks ganger så høy avkastning. Oppdag mulighetene langsiktig sparing gir og bidra til at ditt barn får et godt økonomisk utgangspunkt som voksen.

 

Sparing til barn kan gi et verdifullt økonomisk bidrag når de senere skal begi seg ut i voksenlivet. For å lykkes med denne sparingen er det viktig å avklare hvilke muligheter deres økonomi gir, videre om det skal spares i foreldrenes eller barnets navn, tidshorisont, valg av spareform, hvor mye og hvor ofte en skal spare – dette er alle elementer som er avgjørende for å kunne legge en langsiktig og god plan for sparingen!

Det første steget for å legge opp en god spareplan er å avklare hvilke muligheter som finnes i deres økonomi. Dette enten det er gjelder egen sparing, eller som vi fokuserer på i dette innlegget, for sine barn.

For å kunne vurdere dette, vil et naturlig første steg være å utarbeide et budsjett som tar for seg hele familiens økonomi. Et godt gjennomarbeidet budsjett vil kunne være til god hjelp for å avklare muligheter din eller deres økonomi gir for sparing. Dette kan du lese mer om i vår artikkel «Budsjetter som en bankmann», her vil du også få tilgang til «drivFinans sitt husholdningsbudsjett».

 

Formålet med sparingen

Etter å ha avdekket hvilke muligheter som finnes for sparing i deres økonomi er det naturlige neste steget å definere hvilket formål dere har for sparingen til deres barn. Som på alle andre områder av livet er en plan med et tydelig mål helt avgjørende for å lykkes.

Hva det skal spares til kan for eksempel inndeles i mindre delmål og et større hovedmål. For å få noen ideer til gode sparemål, kan vi nedenfor gjengi hva de som allerede sparer til sine barn oppgir som de viktigste målene for sparingen:

Sparer du til dine barn - Sparemåla

(Kilde: DNB / Synnovate, 2017)

  

Sparing i foreldrenes eller i barnets navn

Neste vurdering som det må tas stilling til er hvorvidt det skal spares i foreldrenes eller barnets navn. Det finnes fordeler og ulemper med begge delene. Vi gjengir her kort de viktigste holdepunktene.

 

Sparing i barnets navn

Fordelene:

  • Barnets midler inngår ikke i boet ved eventuell skilsmisse eller død.
  • Bankene tilbyr ofte en bedre rente hvis det spares i barnets navn.

Ulempene:

  • Formue over ett visst beløp fører til redusert studiestøtte (se: Lånekassens nettsider for gjeldende regler).

 

Tips: dersom sparing på bankkonto: de beste bankene tilbyr i skrivende stund inntil 2,1% for ordinære sparekontoer, mens de for enkelte sparekontoer til barn tilbyr rundt 3,1%.

 

Sparing i foreldrenes navn 

Fordelene:

  • Foreldrene kan disponere midlene fritt.
  • Begrenser ikke muligheten til fremtidig stipend.

Ulempene:

  • Midlene inngår i boet ved eventuell skilsmisse eller død.

  

Tidshorisont

Hvor lenge skal en spare før en planlegger å bruke pengene er viktig å ha tenkt godt igjennom. Er det sparing av konfirmasjonspengene for kjøp av moped to år frem i tid, er det sertifikat til bil fire år frem i tid? Eller er det sparing til studier eller kjøp av bolig som kanskje først er 15-20 år frem i tid?

Tidshorisonten for sparingen er helt vesentlig for valg av spareform (som vi kommer til senere). Generelt anbefaler vi:

  • Er tidshorisonten for sparingen under 5 år, bør du vurdere spareformer som gir liten grad av svingninger / risiko (eksempelvis sparing i bank).
  • Er tidshorisonten for sparingen over 5 år og gjerne lenger, bør du vurdere spareformer som kan gi noe høyere avkastning (eksempelvis sparing i aksjefond).

 

Valg av spareform

Når det kommer til valg av spareform anbefaler vi at dere tar vurderer dette i forhold til:

  • Formålet (som angir hvor mye oppspart det vil være behov for).
  • Tidshorisont (lengre tidshorisont gir flere valgmuligheter).
  • Krav til avkastning (er dere fornøyd med en bankrente på 2,1% – til beste fall 3,1%, eller forventer dere høyere avkastning).
  • Hvor komfortable dere er med risiko/svingninger i verdien av sparebeløpet.

 

Når det gjelder «hvor komfortable dere er med risiko/svingninger i verdien av sparebeløpet», så vil det være en subjektiv vurdering for den enkelte. Grunnen til å velge andre spareformer enn banksparing, er følgelig fordi en forventer at det over tid skal gi et større oppspart beløp (høyere avkastning).

Når det kommer til valg av spareformer, har vi en rekke alternativer å velge i, men vi begrenser oss i dette innlegget til å ta for oss de to vanligste spareformene (utover bolig) for Nordmenn flest, det vil si banksparing og aksjefond.

For å belyse dette valget rundt sparing i bank eller aksjefond, kan det være greit å få noen formening om den historiske utviklingen. Vi har nedenfor gjengitt utvikling av hovedindeksen (representativt utvalg av noterte selskaper) på Oslo Børs for en periode på 18 år, nærmere bestemt fra september 2000 – til september 2018:

Sparer du til dine barn - Oslo børs 2000-2018

(Kilde: Oslo børs, utviklingen av hovedindeksen fra 2000 – 2018)

 

Denne fremstillingen viser og underbygger flere forhold:

  • Det ene er at det for perioden som helhet har vært en meget god avkastning.
  • Det andre er at verdien svinger, her særlig sett for rundt år 2001 (nedgangskonjunktur) og 2008 (siste finanskrise).
  • Den underbygger videre betydningen av langsiktighet, for selv om det i perioder har falt betydelig, har verdiene økt over tid.
  • Det betyr at dersom du velger en spareform som er eksponert for slik svingninger, slik som for eksempel sparing i aksjefond vil være, så er det lurt å fordele sparingen over en lengre periode (det reduserer risikoen).

 

Det hører historien til at på samme tid, det vil si 18 år tilbake, så var rentene bankene tilbudte for sparepengene på rundt 4-5 %. Denne renten har midlertidig falt nesten sammenhengende gjennom den samme perioden – og ned til rundt 2,1%, som de beste bankene tilbyr i dag (noe høyere for enkelte spareprodukter).

Dersom du som foreldre for 18 år tilbake hadde alternativet mellom å spare i bank eller i aksjefond til ditt barn, ville helt klar meravkastningen ved å velge aksjefond fremfor banksparing vært betydelig – og tatt i betraktning dagens rentenivå bør spareformer utover vanlig banksparing være noe flere bør vurdere!

Med det sagt er historisk avkastning gir ingen garanti for fremtidig avkastning. Den fremtidige utviklingen er svært vanskelig å forutsi og det benyttes flere prognoser fra ulike hold. Vi benytter følgende i våre anslag (etter norske forhold: før justering for inflasjon og skatt):

  • Aksjefond ca 8,5% over tid p.a. (forventet).
  • Banksparing ca 2,1 % over tid p.a. (forventet).

 

Vi skal i avslutningen av dette innlegget se på to konkrete eksempler som tar for seg disse to spareformene og hvilke forskjeller det gir i det endelige sparebeløpet.

 

Hvor mye og hvor ofte bør det spares

Hvor mye: det finne følgelig ingen fasit svar på dette, men utgangspunktet må tas ut ifra egen økonomi og forutsettinger, formål med sparingen (som angir sparebehovet) og hvilke ønsker dere har for sparingen.

Mange tar utgangspunkt i barnetrygden på kr 970 i måneden, men i tillegg har vi avsatt ytterliggere kr 180 i måneden til sparing av pengegaver som barn gjerne får til slik som bursdag, jul, konfirmasjon og lignende. Noen får mindre, noen får mer, men vi tror denne summen, det vil si kr 1 150 i måneden vil være et sparebeløp som kan være et realistisk utgangspunkt for mange som vurderer å spare til sine barn.  Dette er det beløpet vi har brukt som eksempel i de to beregningene vi senere skal ta for oss.

Når det gjelder hvor ofte så er hver måned et godt utgangspunkt. Det ene er at folk flest mottar lønning og betaler regninger gjerne på et bestemt tidspunkt i måneden, ved å legge inn denne sparingen som et fast oppdrag hver måned gjør et enklere planmessig.

Det andre er at dersom det spares i aksjefond så er det å spare hver måned gjennom flere år, noe som bidrar til å redusere risikoen for store plutselig tap som følge av kortsiktig svingninger i aksjemarkedet.

  • Gjør det til rutine å spare et fast beløp hver måned.
  • Fast månedlig sparing i aksjefond gir en mer forutsigbar utvikling enn få og store innskudd.

 

Banksparing eller aksjefond – hvilken forskjell utgjør egentlig det?

Vi har utarbeidet en grafisk fremstilling for å sammenligne banksparing mot sparing i aksjefond. Sparebeløpet er i begge tilfeller fast sparing med kr 1 150,- i måneden over 18 år.  Det er lagt til grunn en forventet årlig avkastning på henholdsvis 2,1% for banksparing og 8,5% for sparing i aksjefond.

Sparer du til dine barn - Sammenstilling banksparing mot aksjefond

Av denne fremstillingen ser vi at det forventes et oppspart beløp på henholdsvis kr 301 512 for sparing i bank og kr 592 322 for sparing i aksjefond. Innbetalingen, det vil si den faste månedlige sparingen er følgelig lik for begge eksemplene og utgjør for hele perioden kr 248 400 (kr 1 150 i måneden over 18 år).

Samlet sett ser vi omtrentlig en dobling av det oppsparte beløpet, når vi sammenligner aksjefond mot banksparing. For sparingen som gjort i bank, ser vi en beregnet samlet avkastningen på kr 53 112, mens avkastningen i aksjefondet er beregnet til å utgjøre hele kr 343 922. Dette utgjør en formidabel forskjell – mer konkret ser vi at sparing i aksjefond forventes å gi en avkastning hele seks ganger så mye som ved sparing i bank!

 

Dette eksempelet viser litt hvilke muligheter som ligger i langsiktig sparing og effekten renters renter har over tid. Vi håper denne gjennomgangen kan bidra deg til å lykkes med din sparing – og husk: uansett valg av spareform er det viktigste at en faktisk sparer fremfor hvordan – vi ønsker lykke til!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Daglig leder | Finansiell rådgiver i drivFinans

E-post: peter@drivFinans.no

Telefon: (047) 45 88 22 64

Knytt kontakt: LinkedIn

 

Dersom du har en sak du ønsker vurdert av en av våre finansielle rådgivere i drivFinans må du gjerne kontakte oss. Vi forsøker også å besvare generelle spørsmål som måtte bli stilt i kommentarfeltet så langt det lar seg gjøre. 

 

Legg igjen en kommentar eller et spørsmål